Tidligere i år mistet Esben Esther Pirelli Benestad legelisensen sin, og det har ført til demonstrasjoner rundt omkring i landet. Men hvorfor er én lege sin lisens så viktig for så mange? Hen var blant de eneste legene i hele Norge som ga helsehjelp til transpersoner som ble nektet hjelp av Rikshospitalet.

Kjønnsbekreftende behandling skal ifølge nye retningslinjer være desentralisert, og ikke-binære skal få helsehjelp, men i praksis har Rikshospitalet i Oslo et monopol der de legger trange rammer for hva som kvalifiseres som trans. De nekter å tilby hjelp til ikke-binære, og binære transpersoner som bryter stramme normene for kjønnsuttrykk, og de har fått mange klager fra pasienter om dårlige opplevelser og praksis.

Riksens monopol gjør at det kan ta årevis før man får den hjelpen man trenger, og mange får aldri hjelp i dette systemet, det gjør dessverre til at mange tar selvmord før de får det livsnødvendige helsetilbudet de trenger.

Saken om Esben Esther og den praktiske utførelsen av behandlingstilbudet av kjønnsingruens har belyst en dagsaktuell problematikk; Aksept for transkjønnede og tilhørende behandling i norsk helsevesen er ikke tilstrekkelig. Det savnes et tilbud som møter etterspørselen av behandling som gir mennesker et bedre liv, hele Norges transhelse burde ikke sitte på skuldrene til én lege, men være tilgjengelig i hele landet. Det handler om liv og død, og vi har ingen flere å miste!

Studentorganisasjonen ved UiS mener at:
Det bør være aksept for at trans ikke-binære også kan trenge helsehjelp.
Tilbud for transpersoner til å motta kjønnsbekreftende helsehjelp bør tilgjengeliggjøres desentralisert i hele Norge i praksis.
Transpersoner som oppsøker behandling for kjønnsinkongruens bør møtes med behandlingsrelevante spørsmål, bli referert til med sitt selverklærte kjønn og møtes med respekt.
Det bør tilrettelegges for trans studenter i Stavanger.